Fedrene var sabotører og motstandshelter

Tor Vinje og Knut Haukelid var fettere og motstandsmenn. Knut var sjef, og Tor hans nestkommanderende. Nylig møttes Halvor Vinje og Bjørgulf Haukelid, motstandsheltenes sønner. De hadde mye å snakke om.

Fedrene til Halvor Vinje (fra venstre), Bjørgulf Haukelid og Asbjørn Gardsjord var alle motstandsmenn og helter under krigen. Her sitter de i stua på Suistog Vågslid.

Knut Haukelid er den mest berømte av fetterne. Han var en del av Gunnerside, som sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork, og han ledet aksjonen som førte til at D/F «Hydro» sank på Tinnsjøen med restbeholdningen av tungtvann. Etter tungtvannsaksjonen bygde Knut og Tor H. Vinje opp hjemmestyrkene i Vinje, Røldal, Suldal og Bykle. Mot slutten av krigen kunne de mobilisere tre kompanier om det ble nødvendig.

– Far var mer stolt av å bygge opp Milorg her sammen med Tor, enn han var av tungtvannsaksjonene, forteller Bjørgulf Haukelid, Knuts sønn.

På Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork graver de ut tungtvannskjelleren.

Stort ansvar

I stua på Suistog Våglid sitter Bjørgulf Haukelid sammen med Tors sønn Halvor Vinje, samt Asbjørn Gardsjord. Hans far var Bjørn Gardsjord, Milorg-leder i Rauland. Sammen ser de på et gammelt bilde av en rekke med motstandsmenn.

– Der er far, sier Bjørgulf og peker på bildet.

Knut Haukelid. Tungtvannssabotør og motstandshelt.

Minnene og fortellinger om fedrene kommer frem etter som praten skrider frem. Men det er ikke så mange historier de har å dele.

– Pappa snakket aldri om krigen, sier Halvor.

Bjørgulf forteller at faren fortalte da de spurte.

– Jeg fikk aldri høre noe fra far, sier Asbjørn.

På Syrbekk i Rauland står det en minnestøtte med navnene til Leif Tronstad og Gunnar Syverstad. De ble drept 11.mars 1945, kun kort tid før freden kom.

Hans far fikk den 9.mai 1945 i ansvar å ta Johans Lognvik til fange. Det var han som skøyt Gunnar Syverstad på Syrbekkstøylen 11.mars 1945, der også major Leif Tronstad ble drept. Johans far, Halvor Lognvik, trakk kniv da motstandsheltene kom for å arrestere sønnen, og omstendighetene førte til at Bjørn Gardsjord skøyt Halvor Lognvik.

I denne artikkelen i telemarksavisa Varden kan du lese mer om etterdønningene av dramaet på Syrbekkstøylen.

Makeløse Øyvind

Mannen som har gjort møtet mellom motstandsheltenes sønner mulig, er makeløse Øyvind Kili i Destinasjon Vinje. Han sier det er historisk viktig at denne historien om motstanden i Vinje ikke blir glemt, og han er ydmyk i møtet med både menneskene og historiene.

Øyvind Kili i Destinasjon Vinje. Ildsjel og tilrettelegger.

– Motstandskampen under den andre verdenskrig viser hva slags folk vinjebuen er, og gudene vet hvordan verden hadde sett ut uten denne trauste og jordnære generasjonen, sier Øyvind.

Når han observerer samtalen mellom Bjørgulf, Halvor og Asbjørn i sofaen på Suistog Vågslid, lar han seg imponere.

– Å få være her i den gamle stua på Suistog Vågslid sammen med Halvor, Bjørgulf og Asbjørn som forteller om sin oppvekst og sine fedres historie, kan ikke beskrives.

Sammen med sønnene sitter også sju engelske soldater fra Royal Marines. I sommer har de reist Norge på langs på en reise gjennom historien fra krigen. Øyvind Kili var det lokale vertskapet i Vinje, og soldatene fikk bo i en av leilighetene til Halvor Vinje på Haukeli skisenter. Det å få høre historiene om motstanden i Telemark imponerte engelskmennene.

Her kan du lese om det å ha tungtvann i årene.

Tatt til fange

Halvor Vinje var Halvor Vinjes bestefar. I krigens første fase var han med på å sprenge Hyllandsbru i Vinje, og i Vågslid fryktet de represalier. Suistog Vågslid var den eneste gården med telefon i bygda. Lensmann Nordstoga i Vinje ringte og fortalte at tyskerne var på vei, og det ble sagt at de ville bombe bygda. Bygdefolket rømte til fjells. Da tyskerne kom fant de Tor Vinjes uniformslue, og han ble tatt til fange og fraktet til Oslo av tyskerne.

– De fant uniformslua hans her på loftet, forteller Halvor om farens lue, og peker opp mot loftet.

Han ble sluppet fri. Planen til tyskerne var å sende fangene videre til Tyskland og en uviss skjebne, men det unnslapp heldigvis Tor.

I en periode brukte tyskerne Suistog Vågslid som base for aktivitetene sine i denne delen av Vinje.

Engelske soldater i Royal Marines fikk høre historier om motstanden i Vinje fra Halvor Vinje.

 

Høyt dekorert

I krigsårene var lokalbefolkningen svært viktig for motstandsarbeidet. Gardskvinnene bakte brød og strikket sokker, og bidro med forsyninger.

– Hele området var med på dette, sier Bjørgulf.

– Uten lokalbefolkningen hadde de aldri klart dette, sier Halvor.

Øyvind nikker til det Bjørgulf og Halvor sier.

– Befolkningen rundt vidda gjorde en formidabel jobb. Barn, mødre og fedre ofra mye for å hjelpe.

Mot slutten av krigen hadde Knut Haukelid og Tor Vinje mange menn som var klare til kamp om det ble nødvendig De hadde nok brød og nok reinsdyr å spise, men de manglet poteter. Tyskerne var i området og spurte etter Knut.

– Tyskerne var på sporet av far, forteller Bjørgulf, som sitter med farens rapporter fra krigens dager.

Det gikk bra for Knut og Tor. Knut er en av elleve nordmenn med to sverd i Krigskorset, mens Tor aldri ble dekorert for sin innsats. Knut innstilte fetteren og motstandskollegaen til medalje, men ble ikke hørt.

– Han mente Tor hadde gjort en spesielt god innsats, sier Bjørgulf.

– Det de gjorde sammen betød mye for dem.

Knut Haukelid døde i 1994.

Tor Vinje døde i 2005.

Asbjørn Gardsjord (t.v.) og Halvor Vinje hadde begge fedre som kjempet mot okkupantene under den andre verdenskrig.

Soldatene fra Royal Marines lyttet interessert i historiene som ble fortalt i stua på Suistog Vågslid.

Bjørgulf Haukelid (i midten) og Halvor Vinje forteller om fedrene sine, Delvis skjult til høyre sitter Asbjørn Gardsjord.

 

 

 

 

 

 

Verdens vakreste båtreise

Noen mener Telemarkskanalen er verdens vakreste båtreise. Andre fremhever Hurtigruta. Jeg mener verdens vakreste båtreise er turen over Møsvatn fra Skinnarbu til Mogen med M/B «Fjellvåken II».

M/B «Fjellvåken II» nærmer seg Mogen turisthytte. Fjellet Vinjekyrkja rager over Møsstrond.

I disse dager jobber Odd Solheim, kaptein og sjef om bord, og broren hans Dagfinn med å klargjøre skuta til en ny sesong. 19.juni kommer Skipskontrollen til Møsstrond, og samme dag sjøsetter Odd båten på Møsvatn. Vannet ligger stort sett i Vinje, men reisen starter på Skinnarbu i Tinn.

– Folk har allerede begynt å bestille plass, forteller han.

Her kan du lese mer om M/B «Fjellvåken II»

Odd Solheim er sjefen om bord. I disse dager klargjør han skuta for en ny sesong.

Nå ligger skuta på land. Sammen med broren Dagfinn, sørger Odd Solheim for at den skal frakte fjellturister inn til Mogen turisthytte gjennom hele sesongen.

Maskinrommet er nyoverhalt og båten er malt innvendig.

Fredag 22.juni går årets første ordinære tur inn til Mogen.

Reisen fra Skinnarbu til Mogen går over det fire mil lange Møsvatn. Turen tar kun 1 time og 15 minutter, men på den tida får du oppleve et kulturlandskap og en natur uten sidestykke. Gamle gårder som klynger seg fast under de bratte fjellsidene, mange av dem har vært å se i NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». På båten står det et kart så du underveis kan følge med på hvilke gårder båten farer forbi. Et godt tips er å holde deg på dekk om været og forholdene tillater det.

Gården Førnes på Møsstrond passeres på vei til Mogen.

Odd kan opplyse at det er en liten endring i rutetidene i forhold til tidligere år.

I år vil «Fjellvåken II» legge fra kai ved Skinnarbu kl.09.30. Ikke kl.10 som før.

– Dette gjør vi for å få bedre tid i forhold til busstidene, forteller Odd.

Det er mulig å ta buss fra Rjukan og Åmot til kaia på Skinnarbu.

En annen ting som er nytt av året, er at Mogen turisthytte med vertskapet Kyle ODonoghue og Marthe Isaksen, holder åpent til 16.september. Det er DNT Telemark som eier hytta.

– De skal også ha åpent i høstferien fra 29.september til 7.oktober, opplyser Odd.

Mogen turisthytte ligger på en av de vakreste plassene på jord.

Det vil også bli høstcruise med M/B «Fjellvåken II» fra 3. til 16.september og fra 29.september til 7.oktober. Da reiser du inn til Mogen med den første båten klokka 09.30, spiser lunsj og middag på turisthytta, og har tid til en fin vandring i Mogens nærområder om du ønsker. Returen er klokka 11 påfølgende dag, og du avslutter høstcruiset med lunsj og besøk på Hardangervidda Nasjonalparksenter.

Det er viktig å ha plass på minnekortet og fulladet batteri når du reiser med «Fjellvåken».

Bestiller du høstcruise med «Fjellvåken», får du oppleve både Mogen turisthytte og Hardangervidda Nasjonalparksenter (bildet) på Skinnarbu.

Nå er det bare å begynne planleggingen av årets fjelltur. Om du ikke allerede har lagt planer, er en reise med M/B «Fjellvåken II» med påfølgende besøk og overnatting på Mogen turisthytte absolutt å anbefale.

Mogen er uten sammenligning en av mine favorittplasser i hele verden.

God tur!

M/B «Fjellvåken II» tar deg med på en reise gjennom et kulturlandskap uten sidestykke.

Årets avgangstider i høysesongen fra 22.juni til 2.september:

Fra Skinnarbu

Kl.09.30 og 13.00

Fra Mogen

Kl.11.10 og 15.00

I lavsesongen fra 3.-16.september og 29.september til 7.oktober er det kun én avgang fra Skinnarbu, og det er klokka 09.30. Returen går da fra Mogen klokka 11.10.

 

 

 

 

 

 

Telemark er til og med å få myggstikk på rumpa

Telemark er tungtvannsaksjonen. Det er Claus Helberg, Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut Haugland, Knut Haukelid, Rolf Sørlie og Knut Lier-Hansen. Det er Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Det er helter fra Telemark.

I Kragerøskjærgården.

 

Telemark er bølger på havet, sjøsyke over Rognsfjorden. En snekke som sniker seg forbi et skjær i Kragerøskjærgården, solbading på et ensomt svaberg, sand mellom tærne, saltvann i håret, og enda mer sand i badebuksa. Telemark er magaplask på Mule Varde, våghalser som hopper fra ti’ern på Olavsberget, og en skummende øl på brygga.

Telemark er svart kaffe på trammen, fersk Varden til frokosten, en løpetur over Prærien, tung pust på vei opp til tårnet på Vealøs. Klovner og gjøglere i Storgata, buss for tog fra Porsgrunn til Larvik. Køståing i Lilleelvkrysset.

Telemark er innovasjon på et tenåringsrom, politikere som vil oss vel. Det er gammel og ny industri. Det er blålys i natta på vei for å stoppe en far som slår en mor, det er flørting mellom venner på byen, tårer på en skulder. Vennegjengen som vekker byboere med sang i natta på vei hjem fra basarene. En narkoman på desperat jakt etter ro i kroppen.

Telemark er Porsgrunn og porselen, Skien og Ibsen, Notodden og blues, Bø og Sommarland. Det er Tinn og tungtvann, Vinje og folkekultur, Tokke og et gammelt hotell. Det er Nome med kanaler, Seljord med ormen, Kviteseid med han som hoppet fra et tak på ski, Sauherad med de friske eplene, Siljan med hjort, Drangedals egen kassettartist, og Nissedal med stupbratte fjell ned i Nisser.

Nissedal.

Telemark er støyete rockekonsert i en kjeller, blå musikk på en på stor brygge. Det er en slått fra en busk, et gospelkor som priser, en prests preken. Nysgjerrige barneøyne på Du Verden, begeistrede rop på Skagerak Arena, en far som trøster en sønn etter tap på fotballbanen, skriking fra sidelinja, kjefting på dommeren.

Telemark er reker fra fjorden, jordbær fra en kurv på en rasteplass, en kokk på jakt etter den perfekte saus. Det er pølser fra Brubakken, nybakt brød fra bakeren, egendyrka kål fra åkeren på Borgestad og Århus. Det er saft fra Gjerpensdalen, rømmegrøt servert i fat med ekte fjellsmør på Haukeli, og sik fra innlandsvann.

Telemark er gamle og forlatte jernbanevogner på Tinnoset, en stasjonsbetjent som vifter Sørlandsbanen av gårde på Nordagutu i skumringen. Det er historie om industri, kultur og krig på Rjukan, det er hjertet i halsen når det knirker i kablene på Krossobanen. På torvet blir du blendet av et speil som slynger sola ned mellom Gausta og Hardangervidda. Det er stavkirker, én i en bratt bakke, én langs en lang slette. Det er sluser som tar deg til hjertet av fylket.

Sørlandsbanen på Nordagutu stasjon.

Telemark er tryning i bakken på Rauland, epleslang i Gvarv, ripsbusker på Venstøp, og enda mer jubel på Skagerak. Det er lukta av bjørk i skogen, grønne åser i horisonten, hvitkledde fjell i høyden, trange daler, og majestetiske fossefall.

Telemark er politisk kamp. Om sykehus, om kommuner skal være aleine eller bli to. Kanskje flere enn to. Om bommotstand, om ønsket om nye og bedre veier, om kirken skal se ut som den gjorde eller om den skal være moderne. Om du skal betale kommunen skatt for å bo, om pengebruk, om idrett mot kultur. Og selvfølgelig, en endeløs krangel om navnet på en elv. Porsgrunnselva eller Skienselva.

Bålkaffe.

Telemark er bålkaffe i skogen, gleden av å spise vaflene på Gaustahytta på Gaustatoppen 1.883 meter over havet. Det er stempel i turpasset når du har lagt søndagsturen til Valås. Det er tung sekk på turen mellom Stordalsbu og Mogen på Hardangervidda. Det er tanken på den myke senga av lyng over den neste bakketoppen. Telemark er alt. Telemark er til og med det å få myggstikk på rumpa.

 

  • Denne teksten sto første gang på trykk i Varden i januar 2015.

Tung sekk på vidda gjør tung mann sliten. Gammelt jungelord fra Telemark.