Håpet er at dette en dag blir som det var

Nede på Tinnoset stasjon står noen gamle jernbanevogner. De er nedtagget, og sine beste dager har de helt klart hatt. Det er mange reiser og mange tog som har rullet over skinnene og inn på stasjonen siden Tinnosbanen åpnet i 1909 og frem til i dag.

Slitt og nedtagget. Gamle jernbanevogner på Tinnoset stasjon i Notodden.

Ikke bare er vognene nedtagget og nedslitte. Kjenner du på dørene, kan du hende du merker at håndtaket glir ned.

Innvendig er ikke tilstanden bedre enn den er utvendig. I den ene vogna står det seter i rødt skinn. I en annen seter med grønt stofftrekk. Enkelte av bordene står der og minner om en tid da det sikkert ble servert lefser og kaffe om bord. På seteryggen er det nettinglommer passasjerer kanskje la lokalavisa i etter at de hadde lest siste nytt. På gulvene ligger det en del søppel. Bagasjehyllene er tomme.

Røde skinnseter med tomme bagasjehyller over.

Vognene er preget av forfall.

I en tredje vogn står en vask til høyre, og malingen flasser av både vegger og dører. På veggen henger et skap der det står at røyking er forbudt. På gulvet er det enda mer søppel. Foran  i den ene vogna står en ensom stol og en tom pult. Kanskje det var konduktørens oppholdsrom. Rommet der han satte seg ned for å hvile etter å ha sjekket passasjerenes billetter.

Merket på skapet på veggen viser at røyking er forbudt. Det spørs om det renner vann fra krana i vasken.

Kanskje var dette oppholdsrommet til togets konduktør.

Tinnoset stasjon er endestasjonen på Tinnosbanen. Den ble bygd og tatt i bruk i 1909, og stasjonen var bemannet helt frem til 1988. I 1991 ble banen lagt ned for persontrafikk.

Det som er gledelig er at både stasjonen på Tinnoset og banen er en del av UNESCOs verdensarv på Notodden og Rjukan. Det er bare å håpe at det en dag finnes midler til å sette alt i stand igjen, så nye mennesker kan få opplevde hvordan det er å høre sangen fra skinnene i det de nærmer seg stasjonen og neste etappe på veien til fjells – nemlig ferga over Tinnsjøen til Mæl stasjon og Rjukanbanen.

Tinnoset stasjon fra 1909.

 

 

Kalhovdfjorden henger på veggen i kirken

Mår er elva som renner fra Kalhovdfjorden og ut i Tinnsjøen. I elva foretok baptistene dåp da de etablerte seg i Tinn i 1917. Da er det kanskje ikke så rart  at Rjukan-kunstneren John Pihl valgte å male et parti fra Kalhovdfjorden da kirken skulle utsmykkes. Bildet er på veggen bak prekestolen.

På veggen i baptistkirken finner du maleriet av Kalhovdfjorden.

Fra Rjukans baptistmenighet ble stiftet i 1917 til de fikk sitt eget kirkebygg, tok det seks år. Først i 1923 kunne de ta i bruk kirkens lille sal. Først i 1932 sto den store salen klar, og det var da kirken ble innviet. Tomten kirken står på, i Sam Eydes gate, ble gitt av Norsk Hydro. Det ble knyttet kun én betingelse til tomtegaven, og det var at «det skulle bygges en kirke som kunne medvirke til Rjukans forskjønnelse».

Hydro satte én betingelse for å gi baptistmenigheten tomt. Det var at kirken skulle bidra til Rjukans forskjønnelse.

Den nyklassisistiske kirken i kvadratisk form med sirkelrundt tårn, ble tegnet av arkitekt Lorentz H. Ree.

Orgelet hørte egentlig ikke til i baptistkirken. I 1938 ble det bygget for Austbygde kyrkje, men kirken var trekkfull og kald, og i vinterhalvåret ga ikke orgelet lyd fra seg i det hele tatt. På 70-tallet fikk baptistkirken orgelet i gave fra Tinn kommune.

Kirkens orgel sto egentlig i en annen kirke.

Baptistkirken er en del av UNESCOs verdensarv på Rjukan og Notodden.

Baptistkirken står på UNESCOs verdensarvliste.