Her går du helt i kjelleren

Første gang det smalt var natt til den 28.februar 1943. Det var da tungtvannssabotørene sprengte tungtvannsanlegget på Vemork. Så smalt det igjen 21.juni 1977. Da ble den 99 meter lange og 40 meter høye Vannstoffen, som Hydrogenfabrikken ble kalt, på Vemork sprengt i lufta.

Et gammelt postkort viser hvordan Vannstoffen så ut før den ble sprengt bort i 1977.

I september 2014 tar lokalhistoriker og Vannstoffen-ekspert Bjørn Iversen til orde for å grave frem den berømte tungtvannskjelleren. I september i 2017 ble første gravemaskintak tatt. Håpet var å finne deler av gulvet. De fant så veldig mye mer.

– Dette er dagen jeg har drømt om helt siden var liten. Rene julaften for meg dette her, uttalte Bjørn Iversen til Rjukan Arbeiderblad dagen utgravingen av kjelleren begynte.

Lokalhistoriker Bjørn Iversen tok tidlig til orde for å grave frem kjelleren på Vannstoffen. Her er han ved Fjarefit innerst i Songa i Vinje. Det var der Grouse, fortroppen til Gunnerside, landet 18.oktober 1942.

Endelig har jeg fått besøke kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted for 75 år siden. Første gang jeg fattet interesse for tungtvannsaksjonene, var da jeg tolv år gammel fikk tungtvannssabotør Jens-Anton Poulssons bok «Aksjon Vemork». Under sabotørmarsjene tidlig på 90-tallet møtte jeg og hilste på flere av sabotørene. Jeg får aldri nok av å lese og lære om denne historien. Nå har jeg altså fått besøke stedet der det faktisk skjedde. Jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på hva jeg følte da jeg trådte inn i kjelleren. De som kjenner meg vet hvor stort dette er for meg å få oppleve.

Så glad kan man bli av å få besøke tungtvannskjelleren. Foto: Øyvind Kili/Destinasjon Vinje

Tungtvannskjelleren har potensiale i seg til å bli en av Norges største og viktigste attraksjoner. Museet trenger penger til videre utgraving, sikring og bygging av et overbygg for å best mulig kunne formidle denne historien. Rjukan og Telemark får med dette en attraksjon få andre kan måle seg med. Betydningen for reiselivet er enormt

Jeg håper og tror ansvarlige myndigheter ser ansvaret sitt.

Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer.

Da sabotørene kom ned fra fjellet gjennom skaret fra Fjøsbudalen på kvelden den 27.februar 1943, skal de ha sagt følgende om tungtvannsanlegget:

«Det var et fabelaktig syn.»

Det sa de unge motstandsmennene om den mektige fabrikken på den andre siden av det bratte og utilgjengelige juvet som skiller Våer fra Vemork. Dette skriver Gunnar Myklebust i boka han har skrevet om aksjonsleder Joachim Rønneberg. Aksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork hadde kodenavn Gunnerside.

Under her ligger den verdensberømte tungtvannskjelleren.

Etter å ha akt ned juvet, klatret opp på Vemork-siden og etterpå smøget seg fremover jernbanesporet til porten til fabrikkanlegget, så oppdager sprengningslaget at døra de planla å bruke inn i kjelleren var stengt og låst.

Via en trang kabeltunnel med mange rør og kabler, åler Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser seg inn i naborommet til tungtvannskjelleren. Det var så trangt at Rønneberg måtte dra sekken med sprengstoff etter seg gjennom kabeltunnelen.

Kabeltunnelen Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser brukte for å komme inn til tungtvannsanlegget, er funnet under utgravingene på Vemork.

Runar Lia, direktør på Norsk Industriarbeidermuseum, peker og viser meg restene av denne kabeltunnelen. Dette, sammen med alt annet som har dukket opp under utgravingen så langt, viser at de har funnet så veldig mye mer enn den delen av gulvet de håpet på.

Inne i tungtvannskjelleren er det en norsk vakt den natta de går inn i 1943. Sabotørene er kledd i britiske uniformer, og sørger for at vaktmannen får se uniformene så godt at han kan forteller de tyske okkupasjonsmyndighetene at aksjonen ble utført av engelske styrker.

Da Rønneberg la ladningene, sa vaktmannen at han måtte være forsiktig så det ikke ble kortslutning. Da sier historien at Kayser tørt forklarte at de ikke var kommet for å reparere.

I dag står det en benk, flere tønner og rester av gammel produksjon i dette rommet. For en tungtvannsnerd som jeg er, er dette det nærmeste jeg kan komme den hellige gral.

Dette er hvordan det ser ut i tungtvannskjelleren i 2018. Vinduet Strømsheim knuste var på veggen over benken.

Birger Strømsheim og Kasper Idland hadde kommet bort bra Rønneberg og Kayser på vei inn, og de måtte knuse et vindu inn til tungtvannskjelleren for å skaffe seg tilgang og for å hjelpe kameratene.

Runar Lia viser hvor på veggen vinduet var. Etter aksjonen sørget nazistene for at alle vinduer og adkomstveier ble sperret, for at lignende aksjonen ikke skulle kunne gjenta seg.

Da lunta var plassert, la både sabotørene og vaktmannen på sprang opp fra kjelleren. Da de var noen titall meter fra fabrikkveggen, hørte de et lite, dumpt smell. Det var smellet som ødela tungtvannsanlegget og sørget for forsinkelse i den videre produksjonen.

Opp denne trappa sprang sabotørene etter at de hadde tent lunta som førte til eksplosjonen.

Sabotørene flyktet, og seinere i krigen utførte de oppgaver og aksjoner og fortsatte kampen mot de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Hele tungtvannsaksjonen skjedde uten ett eneste skudd ble avfyrt.

Her kan du lese mer om aksjonen og Telemark

Foreløpig er ikke tungtvannskjelleren åpen for besøkende, men allerede  sommer kan det hende det blir mulighet til å besøke den. NIA, Norsk Industriarbeidermuseum, ønsker å tilby besøkende en guidet tur i den verdensberømte kjelleren.

Det er bare å glede seg, dette er stort.

Jeg kommer til å besøke kjelleren så ofte jeg kan når den åpner for fullt.

Tungtvannssabotørene var tilbake på Vemorktidlig på 1990-tallet.
Bak fra venstre: Knut Lier-Hansen, Arne Kjelstrup, Rolf Sørlie og Hans Storhaug.
Foran fra venstre: Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim, Claus Helberg og Fredrik Kayser.

 

 

 

 

 

 

 

Verdens vakreste båtreise

Noen mener Telemarkskanalen er verdens vakreste båtreise. Andre fremhever Hurtigruta. Jeg mener verdens vakreste båtreise er turen over Møsvatn fra Skinnarbu til Mogen med M/B «Fjellvåken II».

M/B «Fjellvåken II» nærmer seg Mogen turisthytte. Fjellet Vinjekyrkja rager over Møsstrond.

I disse dager jobber Odd Solheim, kaptein og sjef om bord, og broren hans Dagfinn med å klargjøre skuta til en ny sesong. 19.juni kommer Skipskontrollen til Møsstrond, og samme dag sjøsetter Odd båten på Møsvatn. Vannet ligger stort sett i Vinje, men reisen starter på Skinnarbu i Tinn.

– Folk har allerede begynt å bestille plass, forteller han.

Her kan du lese mer om M/B «Fjellvåken II»

Odd Solheim er sjefen om bord. I disse dager klargjør han skuta for en ny sesong.

Nå ligger skuta på land. Sammen med broren Dagfinn, sørger Odd Solheim for at den skal frakte fjellturister inn til Mogen turisthytte gjennom hele sesongen.

Maskinrommet er nyoverhalt og båten er malt innvendig.

Fredag 22.juni går årets første ordinære tur inn til Mogen.

Reisen fra Skinnarbu til Mogen går over det fire mil lange Møsvatn. Turen tar kun 1 time og 15 minutter, men på den tida får du oppleve et kulturlandskap og en natur uten sidestykke. Gamle gårder som klynger seg fast under de bratte fjellsidene, mange av dem har vært å se i NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». På båten står det et kart så du underveis kan følge med på hvilke gårder båten farer forbi. Et godt tips er å holde deg på dekk om været og forholdene tillater det.

Gården Førnes på Møsstrond passeres på vei til Mogen.

Odd kan opplyse at det er en liten endring i rutetidene i forhold til tidligere år.

I år vil «Fjellvåken II» legge fra kai ved Skinnarbu kl.09.30. Ikke kl.10 som før.

– Dette gjør vi for å få bedre tid i forhold til busstidene, forteller Odd.

Det er mulig å ta buss fra Rjukan og Åmot til kaia på Skinnarbu.

En annen ting som er nytt av året, er at Mogen turisthytte med vertskapet Kyle ODonoghue og Marthe Isaksen, holder åpent til 16.september. Det er DNT Telemark som eier hytta.

– De skal også ha åpent i høstferien fra 29.september til 7.oktober, opplyser Odd.

Mogen turisthytte ligger på en av de vakreste plassene på jord.

Det vil også bli høstcruise med M/B «Fjellvåken II» fra 3. til 16.september og fra 29.september til 7.oktober. Da reiser du inn til Mogen med den første båten klokka 09.30, spiser lunsj og middag på turisthytta, og har tid til en fin vandring i Mogens nærområder om du ønsker. Returen er klokka 11 påfølgende dag, og du avslutter høstcruiset med lunsj og besøk på Hardangervidda Nasjonalparksenter.

Det er viktig å ha plass på minnekortet og fulladet batteri når du reiser med «Fjellvåken».

Bestiller du høstcruise med «Fjellvåken», får du oppleve både Mogen turisthytte og Hardangervidda Nasjonalparksenter (bildet) på Skinnarbu.

Nå er det bare å begynne planleggingen av årets fjelltur. Om du ikke allerede har lagt planer, er en reise med M/B «Fjellvåken II» med påfølgende besøk og overnatting på Mogen turisthytte absolutt å anbefale.

Mogen er uten sammenligning en av mine favorittplasser i hele verden.

God tur!

M/B «Fjellvåken II» tar deg med på en reise gjennom et kulturlandskap uten sidestykke.

Årets avgangstider i høysesongen fra 22.juni til 2.september:

Fra Skinnarbu

Kl.09.30 og 13.00

Fra Mogen

Kl.11.10 og 15.00

I lavsesongen fra 3.-16.september og 29.september til 7.oktober er det kun én avgang fra Skinnarbu, og det er klokka 09.30. Returen går da fra Mogen klokka 11.10.

 

 

 

 

 

 

Jeg har aldri sett dama så vakker som nå

Det første bildet jeg husker er fra 1988. Da våkna jeg på hytta på Gaustablikk, pressa nesa mot vinduet og kikket til øynene nesten falt ut. Majesteten lå og badet i morgensol og skrøyt av hvor vakker hun var. Jeg gikk ut og fotograferte skjønnheten. Det var kjærlighet ved første Gaustablikk.

Siden er det blitt så mange bilder av Gaustatoppen at jeg helt har mistet tellingen. Men at det må være over 100.000, er jeg ikke i tvil om. Sannsynligvis det dobbelte av det igjen.

På den siste fredagen i mai så jeg Gaustatoppen så vakker som hun aldri før har vist seg. Kona mi vet at jeg synes hun er den vakreste, men Mor Gaustatoppen er jaggu meg ikke så gæren hun heller.

Jeg hadde et ærend i Tinn denne dagen, og pakket med meg fotoutstyret og pappa i bilen. Han ville være med, og mamma var glad for å få en dag hjemme aleine. Vinn-vinn for alle.

 

Gaustatoppen flotter seg når du kommer til Sønnlandsvannet langs fylkesveg 651 mellom Sauland og Svineroi. En av mange grunner til at jeg velger å kjøre her så ofte jeg kan.

Vi kjørte tidlig på morgenkvisten, og jeg valgte å kjøre til Rjukan via fylkesveg 651 gjennom Tuddal og over fjellet. Rett og slett fordi det er den vakreste veien du kan kjøre i Telemark om du ønsker å få naturen midt i trynet sett fra plassen bak rattet. Det er faktisk ganske viktig å påpeke at du må holde øynene på veien. Når naturens skjønnhet slår deg i bakken, er det en fordel om bilen står stille. Hvis ikke er veien til grøfta ganske kort. Kun tilfeldigheter har ført til at det ikke har skjedd meg alle de gangene jeg har kjørt denne veien.

Mamma ba meg lufte pappa, og det var fint å ha han med på tur. Her har vi stoppet for å se på Gaustaknea.

Jeg må alltid stoppe på Bitringsnatten. Gaustaknea hadde enkelte flekker av snø på seg, men med det været vi opplever nå, er det ikke mange smellene før all snøen er smeltet bort. På Heddersvann lå det faktisk snø og is i vannkanten, og i skyggen av Heddersfjell lå det et tynt, tynt lag med is på vannet. Når du leser dette tipper jeg den er borte. Ved Stavsro sto det tre biler. Det så ut som om noen toppturister sto klare til å gå opp til Gaustatoppen, og litt nærmere Rjukan sto det enkelte telt og bobiler langs veien. Sommer og høysesong for turismen nærmer seg.

I skyggen av Heddersfjell lå det et tynt, tynt lag med is på Heddersvann.

På vei ut av Rjukan i retning Tinn Austbygd ligger Gaustatoppen i ryggen på deg. Så mektig og stor at du føler at hun berører hekken din. I vinter hadde jeg et oppdrag inne på fjellet, og da kjørte vi med snøskuteren ut fra Bergshaugen over Miland. Dit ville jeg tilbake, og sivngte av ved Miland. Jeg innbilte meg at toppen ville være ganske smellvakker å se derfra. Og tro du meg, det hadde jeg rett i.

Gaustatoppen i vårdrakt i et kulturlandskap som får hjertet til å renne over av stolthet til fylket der jeg bor.

Grønne jorder, grønne trær, en rød låve og et kulturlandskap som får deg til å måpe. En flottere ramme for å se Gaustatoppen med hvite renner av snø i vårdrakt, har jeg ikke sett maken til. Hjertestrengen vibrerte, og i øyekroken ble det litt vått. Så vakker var dama denne dagen fra denne plassen.

Deretter gikk turen videre til Austbygda og Tessungdalen. Der var det også ganske grønt og smellvakkert. Over Hovinheia så vi toppen flere ganger.

Over Hovinheia.

I bakkene opp fra Tinn Austbygd mot Hovin.

Gaustatoppen og Gaustaknea sett fra Hovinheia.

Det siste blikket av Gaustatoppen fikk vi da vi stoppet ved Bolkesjø i Notodden.

Jeg må nok snart tilbake for å fotografere favorittmodellen min igjen.

Gaustatoppen sett fra Bolkesjø i Notodden.

Telemark er til og med å få myggstikk på rumpa

Telemark er tungtvannsaksjonen. Det er Claus Helberg, Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut Haugland, Knut Haukelid, Rolf Sørlie og Knut Lier-Hansen. Det er Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Det er helter fra Telemark.

I Kragerøskjærgården.

 

Telemark er bølger på havet, sjøsyke over Rognsfjorden. En snekke som sniker seg forbi et skjær i Kragerøskjærgården, solbading på et ensomt svaberg, sand mellom tærne, saltvann i håret, og enda mer sand i badebuksa. Telemark er magaplask på Mule Varde, våghalser som hopper fra ti’ern på Olavsberget, og en skummende øl på brygga.

Telemark er svart kaffe på trammen, fersk Varden til frokosten, en løpetur over Prærien, tung pust på vei opp til tårnet på Vealøs. Klovner og gjøglere i Storgata, buss for tog fra Porsgrunn til Larvik. Køståing i Lilleelvkrysset.

Telemark er innovasjon på et tenåringsrom, politikere som vil oss vel. Det er gammel og ny industri. Det er blålys i natta på vei for å stoppe en far som slår en mor, det er flørting mellom venner på byen, tårer på en skulder. Vennegjengen som vekker byboere med sang i natta på vei hjem fra basarene. En narkoman på desperat jakt etter ro i kroppen.

Telemark er Porsgrunn og porselen, Skien og Ibsen, Notodden og blues, Bø og Sommarland. Det er Tinn og tungtvann, Vinje og folkekultur, Tokke og et gammelt hotell. Det er Nome med kanaler, Seljord med ormen, Kviteseid med han som hoppet fra et tak på ski, Sauherad med de friske eplene, Siljan med hjort, Drangedals egen kassettartist, og Nissedal med stupbratte fjell ned i Nisser.

Nissedal.

Telemark er støyete rockekonsert i en kjeller, blå musikk på en på stor brygge. Det er en slått fra en busk, et gospelkor som priser, en prests preken. Nysgjerrige barneøyne på Du Verden, begeistrede rop på Skagerak Arena, en far som trøster en sønn etter tap på fotballbanen, skriking fra sidelinja, kjefting på dommeren.

Telemark er reker fra fjorden, jordbær fra en kurv på en rasteplass, en kokk på jakt etter den perfekte saus. Det er pølser fra Brubakken, nybakt brød fra bakeren, egendyrka kål fra åkeren på Borgestad og Århus. Det er saft fra Gjerpensdalen, rømmegrøt servert i fat med ekte fjellsmør på Haukeli, og sik fra innlandsvann.

Telemark er gamle og forlatte jernbanevogner på Tinnoset, en stasjonsbetjent som vifter Sørlandsbanen av gårde på Nordagutu i skumringen. Det er historie om industri, kultur og krig på Rjukan, det er hjertet i halsen når det knirker i kablene på Krossobanen. På torvet blir du blendet av et speil som slynger sola ned mellom Gausta og Hardangervidda. Det er stavkirker, én i en bratt bakke, én langs en lang slette. Det er sluser som tar deg til hjertet av fylket.

Sørlandsbanen på Nordagutu stasjon.

Telemark er tryning i bakken på Rauland, epleslang i Gvarv, ripsbusker på Venstøp, og enda mer jubel på Skagerak. Det er lukta av bjørk i skogen, grønne åser i horisonten, hvitkledde fjell i høyden, trange daler, og majestetiske fossefall.

Telemark er politisk kamp. Om sykehus, om kommuner skal være aleine eller bli to. Kanskje flere enn to. Om bommotstand, om ønsket om nye og bedre veier, om kirken skal se ut som den gjorde eller om den skal være moderne. Om du skal betale kommunen skatt for å bo, om pengebruk, om idrett mot kultur. Og selvfølgelig, en endeløs krangel om navnet på en elv. Porsgrunnselva eller Skienselva.

Bålkaffe.

Telemark er bålkaffe i skogen, gleden av å spise vaflene på Gaustahytta på Gaustatoppen 1.883 meter over havet. Det er stempel i turpasset når du har lagt søndagsturen til Valås. Det er tung sekk på turen mellom Stordalsbu og Mogen på Hardangervidda. Det er tanken på den myke senga av lyng over den neste bakketoppen. Telemark er alt. Telemark er til og med det å få myggstikk på rumpa.

 

  • Denne teksten sto første gang på trykk i Varden i januar 2015.

Tung sekk på vidda gjør tung mann sliten. Gammelt jungelord fra Telemark.