Neida, det er absolutt ikke så vanskelig som du kanskje tror

Lurer du på hva jeg mener ikke er vanskelig?

Jeg kan starte med det som er vanskelig:

  • Matematikk er vanskelig.
  • Kjemiske formler er vanskelig.
  • Å pakke lett før jeg skal på tur er vanskelig.
  • Å planlegge i god tid er vanskelig.
  • Å snekre eller male er vanskelig.
  • Å sove lenge er vanskelig.

Det er mye som er vanskelig. Men vet du hva som er lett?

Friluftsliv er lett. Det å sove ute i skauen eller på fjellet er lett. Selv om du i sosiale medier ser bilder fra det som minner om omfattende ekspedisjoner som venner, bekjente og ukjente drar på og viser frem, trenger det ikke å være slik for deg.

Alt du trenger er et liggeunderlag, en sovepose og en myk skogbunn å ligge på. Foto: Knut Inge Solbu

 

Jeg er en del ute på tur, men skal ikke skryte på meg at jeg ofte overnatter ute. Verken i telt eller under åpen himmel. Men nylig ble jeg invitert med av Knut Inge Solbu til Sauherads dype skoger, i skogsområder der han vokste opp og fikk gode turvaner. Han fristet med topptur til Vegheimfjellet (451 m.o.h.) og en flott leirplass ved Holtan Damtjønn. Navn på en topp og et vann jeg aldri har hørt om, men som i aller høyeste grad virket som en god ide i pinsa.

– Da henter du meg tolv på søndag, så finner vi en søndagsåpen butikk vi kan handle mat i, sa jeg til Knut Inge.

– Jeg har fiksa mat, svarte han.

Flott, tenkte jeg. Da var det ute av verden. Jeg trengte bare å stå klar da han kom klokka tolv.

Jeg pakket en lett sekk. I den la jeg sovepose, liggeunderlag og den nye hengekøya mi. Jeg holdt myggsprayen i hånda da jeg pakket sekken, men tenkte; neida, det er ikke mygg så tidlig i sesongen. Den ble liggende i kassa i skapet hjemme. Mer om både hengekøya og myggsprayen seinere.

Som alltid pakket jeg med meg et sett med ullundertøy, samt lue. Jeg dro i kortbukse og t-skjorte, men regnet med at det ble en lang kveld rundt bålet. Lang bukse og tjukk genser fikk også plass i sekken.  Å fryse er noe av det verste jeg vet om, og det blir fort litt kjølig når sola er på vei ned.

Vegheimfjellet med utsikt over Norsjø.

 

Vi parkerte og trasket i vei til Vegheimfjellet. Derfra så vi vide og vakre Norsjø, Akkerhaugen og Gvarv. På veien opp og ned så vi helt til Bø og Lifjell. Fortsatt lå det flekker av snø på toppene.

Tilbake i bilen dro vi ut sekker, en sekk med ved, poser med mat og til og med en kulegrill. Som du nå kanskje skjønner gikk vi ikke langt på turen vår. Det viktigste var ikke hvor langt vi skulle gå, men at vi skulle være ute.

Først tente vi et bål. Før du fillerister meg for å ha tent bål mellom 15.april og 15.september, vil jeg minne om denne setningen som ble lagt til bålforskriftene i 2016:

«Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann»

Det var vindstille, en godt opparbeidet bålplass på fjellgrunn og en drøy meter til fri tilgang på mye vann. Derfor kunne vi tenne bål.

Bål skaper en lun og fin atmosfære i leirplassen. Knut Inge nyter varmen det gir.

 

Vi stekte ventepølser og folieinnpakket uer på grillen til middag. Knut Inge gikk en ny tur, jeg lå og kikket opp på trærne.

Vi mævla bålstekt andebryst til kveldsmat.

 

Bålstekt andebryst.

 

Naturens eget lysshow.

 

Solnedgang over Holtan Damtjønn i Sauherad.

Vi så kveldssola som reflekterte i vannet og opp i trærne, og ga oss et lysshow uten sidestykke. Så skulle vi etter gode kveldstimer og en smellvakker solnedgang krype opp i soveposene. For min del i en hengekøya mellom to furuer.

Men neida, tror du jaggu ikke hengekøya krevde ekstrautstyr. Nemlig tau til å feste til trærne. Nå vet jeg det. Nemlig. Det hadde de ikke sagt i butikken da jeg kjøpte hengekøya uka før. Dermed ble det til at jeg fant meg en plass på en myk og fin plass i lyngen på bakken under et høyt tre jeg kunne kikke opp på. Nå har jeg kjøpt tau, og skal snart ut å prøve den nye hengekøya.
Så sovnet jeg etter en deilig dag ute i skauen. Mmmmm, tenkte jeg. Dette er livet; Livet er best ute.

Det er fint å sovne og våkne under høye og ranke trær under åpen himmel.

 

Men neida. Fytti, som jeg angret på at jeg lot myggsprayen ligge hjemme. Det var ikke et vindpust. På Holtan Damtjønn var det ikke antydning til en eneste liten krusning på overflaten. Det var fem stjerner på himmelen og minst 27.854 mygg i og rundt soveposen og hodet mitt. Heldigvis hadde jeg ull og lue. Jeg dekket meg så godt jeg kunne, selv om det ble ganske hett og lite luft der jeg lå godt inni soveposen. Myggen angrep fra alle kanter. Den satt seg på øret, på øyebrynet, den var inni øret og nesa, den beit meg på nesa og i panna. Den beit meg sikkert i rompa også. Og myggsprayen? Den lå fortsatt hjemme.

Da jeg våkna, bar himmelen bud om en deilig dag. Myggen svermet fortsatt, så det beste jeg kunne gjøre var å stå opp før sola skinte og fuglene feis så jeg kunne få fyr på bålet. Da forsvant myggen, og det ble det egg og bacon da Knut Inge krøyp ut av soveposen sin.

Selv om myggen biter, er det en av de beste opplevelsene i livet å kunne våkne opp med himmelen som tak.

 

Frokost slik den skal være når du er på tur i skauen.

 

Deretter ble det en liten tur gjennom gammel skog med krokete furuer, gamle hytter og mørke skogstjern. Det var et lite eventyr på morgenkvisten. For Knut Inge var det en tur nedover minnenes vei. Det var i disse traktene han først lærte friluftsliv, og sammen med kamerater fortalte han historier der de ikke gjorde forsøk på å trekke fra. De la heller til.

Knut Inge var på gamle stier. Her har han både fortalt og hørt historier. Noen sanne, mange usanne.

 

Gammel skog med gamle trær. Det gir rom for å fortelle eventyr.

 

Skog speiler seg i skogstjern.

 

Konklusjonen min er altså at så lett kan friluftsliv være. Så lite mystisk er det å komme seg ut på tur. En sovepose og et liggeunderlag er alt du trenger for å sove ute.

Dette er en av mange oppskrifter på friluftsliv. Finn din oppskrift du synes funker for deg, og sett pris på den. Det er ikke gitt at alle skal på ekspedisjoner.

Men for din egen skyld: husk tau og myggspray.