Telemark er til og med å få myggstikk på rumpa

Telemark er tungtvannsaksjonen. Det er Claus Helberg, Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut Haugland, Knut Haukelid, Rolf Sørlie og Knut Lier-Hansen. Det er Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Det er helter fra Telemark.

I Kragerøskjærgården.

 

Telemark er bølger på havet, sjøsyke over Rognsfjorden. En snekke som sniker seg forbi et skjær i Kragerøskjærgården, solbading på et ensomt svaberg, sand mellom tærne, saltvann i håret, og enda mer sand i badebuksa. Telemark er magaplask på Mule Varde, våghalser som hopper fra ti’ern på Olavsberget, og en skummende øl på brygga.

Telemark er svart kaffe på trammen, fersk Varden til frokosten, en løpetur over Prærien, tung pust på vei opp til tårnet på Vealøs. Klovner og gjøglere i Storgata, buss for tog fra Porsgrunn til Larvik. Køståing i Lilleelvkrysset.

Telemark er innovasjon på et tenåringsrom, politikere som vil oss vel. Det er gammel og ny industri. Det er blålys i natta på vei for å stoppe en far som slår en mor, det er flørting mellom venner på byen, tårer på en skulder. Vennegjengen som vekker byboere med sang i natta på vei hjem fra basarene. En narkoman på desperat jakt etter ro i kroppen.

Telemark er Porsgrunn og porselen, Skien og Ibsen, Notodden og blues, Bø og Sommarland. Det er Tinn og tungtvann, Vinje og folkekultur, Tokke og et gammelt hotell. Det er Nome med kanaler, Seljord med ormen, Kviteseid med han som hoppet fra et tak på ski, Sauherad med de friske eplene, Siljan med hjort, Drangedals egen kassettartist, og Nissedal med stupbratte fjell ned i Nisser.

Nissedal.

Telemark er støyete rockekonsert i en kjeller, blå musikk på en på stor brygge. Det er en slått fra en busk, et gospelkor som priser, en prests preken. Nysgjerrige barneøyne på Du Verden, begeistrede rop på Skagerak Arena, en far som trøster en sønn etter tap på fotballbanen, skriking fra sidelinja, kjefting på dommeren.

Telemark er reker fra fjorden, jordbær fra en kurv på en rasteplass, en kokk på jakt etter den perfekte saus. Det er pølser fra Brubakken, nybakt brød fra bakeren, egendyrka kål fra åkeren på Borgestad og Århus. Det er saft fra Gjerpensdalen, rømmegrøt servert i fat med ekte fjellsmør på Haukeli, og sik fra innlandsvann.

Telemark er gamle og forlatte jernbanevogner på Tinnoset, en stasjonsbetjent som vifter Sørlandsbanen av gårde på Nordagutu i skumringen. Det er historie om industri, kultur og krig på Rjukan, det er hjertet i halsen når det knirker i kablene på Krossobanen. På torvet blir du blendet av et speil som slynger sola ned mellom Gausta og Hardangervidda. Det er stavkirker, én i en bratt bakke, én langs en lang slette. Det er sluser som tar deg til hjertet av fylket.

Sørlandsbanen på Nordagutu stasjon.

Telemark er tryning i bakken på Rauland, epleslang i Gvarv, ripsbusker på Venstøp, og enda mer jubel på Skagerak. Det er lukta av bjørk i skogen, grønne åser i horisonten, hvitkledde fjell i høyden, trange daler, og majestetiske fossefall.

Telemark er politisk kamp. Om sykehus, om kommuner skal være aleine eller bli to. Kanskje flere enn to. Om bommotstand, om ønsket om nye og bedre veier, om kirken skal se ut som den gjorde eller om den skal være moderne. Om du skal betale kommunen skatt for å bo, om pengebruk, om idrett mot kultur. Og selvfølgelig, en endeløs krangel om navnet på en elv. Porsgrunnselva eller Skienselva.

Bålkaffe.

Telemark er bålkaffe i skogen, gleden av å spise vaflene på Gaustahytta på Gaustatoppen 1.883 meter over havet. Det er stempel i turpasset når du har lagt søndagsturen til Valås. Det er tung sekk på turen mellom Stordalsbu og Mogen på Hardangervidda. Det er tanken på den myke senga av lyng over den neste bakketoppen. Telemark er alt. Telemark er til og med det å få myggstikk på rumpa.

 

  • Denne teksten sto første gang på trykk i Varden i januar 2015.

Tung sekk på vidda gjør tung mann sliten. Gammelt jungelord fra Telemark.