Her går du helt i kjelleren

Første gang det smalt var natt til den 28.februar 1943. Det var da tungtvannssabotørene sprengte tungtvannsanlegget på Vemork. Så smalt det igjen 21.juni 1977. Da ble den 99 meter lange og 40 meter høye Vannstoffen, som Hydrogenfabrikken ble kalt, på Vemork sprengt i lufta.

Et gammelt postkort viser hvordan Vannstoffen så ut før den ble sprengt bort i 1977.

I september 2014 tar lokalhistoriker og Vannstoffen-ekspert Bjørn Iversen til orde for å grave frem den berømte tungtvannskjelleren. I september i 2017 ble første gravemaskintak tatt. Håpet var å finne deler av gulvet. De fant så veldig mye mer.

– Dette er dagen jeg har drømt om helt siden var liten. Rene julaften for meg dette her, uttalte Bjørn Iversen til Rjukan Arbeiderblad dagen utgravingen av kjelleren begynte.

Lokalhistoriker Bjørn Iversen tok tidlig til orde for å grave frem kjelleren på Vannstoffen. Her er han ved Fjarefit innerst i Songa i Vinje. Det var der Grouse, fortroppen til Gunnerside, landet 18.oktober 1942.

Endelig har jeg fått besøke kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted for 75 år siden. Første gang jeg fattet interesse for tungtvannsaksjonene, var da jeg tolv år gammel fikk tungtvannssabotør Jens-Anton Poulssons bok «Aksjon Vemork». Under sabotørmarsjene tidlig på 90-tallet møtte jeg og hilste på flere av sabotørene. Jeg får aldri nok av å lese og lære om denne historien. Nå har jeg altså fått besøke stedet der det faktisk skjedde. Jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på hva jeg følte da jeg trådte inn i kjelleren. De som kjenner meg vet hvor stort dette er for meg å få oppleve.

Så glad kan man bli av å få besøke tungtvannskjelleren. Foto: Øyvind Kili/Destinasjon Vinje

Tungtvannskjelleren har potensiale i seg til å bli en av Norges største og viktigste attraksjoner. Museet trenger penger til videre utgraving, sikring og bygging av et overbygg for å best mulig kunne formidle denne historien. Rjukan og Telemark får med dette en attraksjon få andre kan måle seg med. Betydningen for reiselivet er enormt

Jeg håper og tror ansvarlige myndigheter ser ansvaret sitt.

Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer.

Da sabotørene kom ned fra fjellet gjennom skaret fra Fjøsbudalen på kvelden den 27.februar 1943, skal de ha sagt følgende om tungtvannsanlegget:

«Det var et fabelaktig syn.»

Det sa de unge motstandsmennene om den mektige fabrikken på den andre siden av det bratte og utilgjengelige juvet som skiller Våer fra Vemork. Dette skriver Gunnar Myklebust i boka han har skrevet om aksjonsleder Joachim Rønneberg. Aksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork hadde kodenavn Gunnerside.

Under her ligger den verdensberømte tungtvannskjelleren.

Etter å ha akt ned juvet, klatret opp på Vemork-siden og etterpå smøget seg fremover jernbanesporet til porten til fabrikkanlegget, så oppdager sprengningslaget at døra de planla å bruke inn i kjelleren var stengt og låst.

Via en trang kabeltunnel med mange rør og kabler, åler Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser seg inn i naborommet til tungtvannskjelleren. Det var så trangt at Rønneberg måtte dra sekken med sprengstoff etter seg gjennom kabeltunnelen.

Kabeltunnelen Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser brukte for å komme inn til tungtvannsanlegget, er funnet under utgravingene på Vemork.

Runar Lia, direktør på Norsk Industriarbeidermuseum, peker og viser meg restene av denne kabeltunnelen. Dette, sammen med alt annet som har dukket opp under utgravingen så langt, viser at de har funnet så veldig mye mer enn den delen av gulvet de håpet på.

Inne i tungtvannskjelleren er det en norsk vakt den natta de går inn i 1943. Sabotørene er kledd i britiske uniformer, og sørger for at vaktmannen får se uniformene så godt at han kan forteller de tyske okkupasjonsmyndighetene at aksjonen ble utført av engelske styrker.

Da Rønneberg la ladningene, sa vaktmannen at han måtte være forsiktig så det ikke ble kortslutning. Da sier historien at Kayser tørt forklarte at de ikke var kommet for å reparere.

I dag står det en benk, flere tønner og rester av gammel produksjon i dette rommet. For en tungtvannsnerd som jeg er, er dette det nærmeste jeg kan komme den hellige gral.

Dette er hvordan det ser ut i tungtvannskjelleren i 2018. Vinduet Strømsheim knuste var på veggen over benken.

Birger Strømsheim og Kasper Idland hadde kommet bort bra Rønneberg og Kayser på vei inn, og de måtte knuse et vindu inn til tungtvannskjelleren for å skaffe seg tilgang og for å hjelpe kameratene.

Runar Lia viser hvor på veggen vinduet var. Etter aksjonen sørget nazistene for at alle vinduer og adkomstveier ble sperret, for at lignende aksjonen ikke skulle kunne gjenta seg.

Da lunta var plassert, la både sabotørene og vaktmannen på sprang opp fra kjelleren. Da de var noen titall meter fra fabrikkveggen, hørte de et lite, dumpt smell. Det var smellet som ødela tungtvannsanlegget og sørget for forsinkelse i den videre produksjonen.

Opp denne trappa sprang sabotørene etter at de hadde tent lunta som førte til eksplosjonen.

Sabotørene flyktet, og seinere i krigen utførte de oppgaver og aksjoner og fortsatte kampen mot de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Hele tungtvannsaksjonen skjedde uten ett eneste skudd ble avfyrt.

Her kan du lese mer om aksjonen og Telemark

Foreløpig er ikke tungtvannskjelleren åpen for besøkende, men allerede  sommer kan det hende det blir mulighet til å besøke den. NIA, Norsk Industriarbeidermuseum, ønsker å tilby besøkende en guidet tur i den verdensberømte kjelleren.

Det er bare å glede seg, dette er stort.

Jeg kommer til å besøke kjelleren så ofte jeg kan når den åpner for fullt.

Tungtvannssabotørene var tilbake på Vemorktidlig på 1990-tallet.
Bak fra venstre: Knut Lier-Hansen, Arne Kjelstrup, Rolf Sørlie og Hans Storhaug.
Foran fra venstre: Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim, Claus Helberg og Fredrik Kayser.

 

 

 

 

 

 

 

Kalhovdfjorden henger på veggen i kirken

Mår er elva som renner fra Kalhovdfjorden og ut i Tinnsjøen. I elva foretok baptistene dåp da de etablerte seg i Tinn i 1917. Da er det kanskje ikke så rart  at Rjukan-kunstneren John Pihl valgte å male et parti fra Kalhovdfjorden da kirken skulle utsmykkes. Bildet er på veggen bak prekestolen.

På veggen i baptistkirken finner du maleriet av Kalhovdfjorden.

Fra Rjukans baptistmenighet ble stiftet i 1917 til de fikk sitt eget kirkebygg, tok det seks år. Først i 1923 kunne de ta i bruk kirkens lille sal. Først i 1932 sto den store salen klar, og det var da kirken ble innviet. Tomten kirken står på, i Sam Eydes gate, ble gitt av Norsk Hydro. Det ble knyttet kun én betingelse til tomtegaven, og det var at «det skulle bygges en kirke som kunne medvirke til Rjukans forskjønnelse».

Hydro satte én betingelse for å gi baptistmenigheten tomt. Det var at kirken skulle bidra til Rjukans forskjønnelse.

Den nyklassisistiske kirken i kvadratisk form med sirkelrundt tårn, ble tegnet av arkitekt Lorentz H. Ree.

Orgelet hørte egentlig ikke til i baptistkirken. I 1938 ble det bygget for Austbygde kyrkje, men kirken var trekkfull og kald, og i vinterhalvåret ga ikke orgelet lyd fra seg i det hele tatt. På 70-tallet fikk baptistkirken orgelet i gave fra Tinn kommune.

Kirkens orgel sto egentlig i en annen kirke.

Baptistkirken er en del av UNESCOs verdensarv på Rjukan og Notodden.

Baptistkirken står på UNESCOs verdensarvliste.

Verdens vakreste båtreise

Noen mener Telemarkskanalen er verdens vakreste båtreise. Andre fremhever Hurtigruta. Jeg mener verdens vakreste båtreise er turen over Møsvatn fra Skinnarbu til Mogen med M/B «Fjellvåken II».

M/B «Fjellvåken II» nærmer seg Mogen turisthytte. Fjellet Vinjekyrkja rager over Møsstrond.

I disse dager jobber Odd Solheim, kaptein og sjef om bord, og broren hans Dagfinn med å klargjøre skuta til en ny sesong. 19.juni kommer Skipskontrollen til Møsstrond, og samme dag sjøsetter Odd båten på Møsvatn. Vannet ligger stort sett i Vinje, men reisen starter på Skinnarbu i Tinn.

– Folk har allerede begynt å bestille plass, forteller han.

Her kan du lese mer om M/B «Fjellvåken II»

Odd Solheim er sjefen om bord. I disse dager klargjør han skuta for en ny sesong.

Nå ligger skuta på land. Sammen med broren Dagfinn, sørger Odd Solheim for at den skal frakte fjellturister inn til Mogen turisthytte gjennom hele sesongen.

Maskinrommet er nyoverhalt og båten er malt innvendig.

Fredag 22.juni går årets første ordinære tur inn til Mogen.

Reisen fra Skinnarbu til Mogen går over det fire mil lange Møsvatn. Turen tar kun 1 time og 15 minutter, men på den tida får du oppleve et kulturlandskap og en natur uten sidestykke. Gamle gårder som klynger seg fast under de bratte fjellsidene, mange av dem har vært å se i NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». På båten står det et kart så du underveis kan følge med på hvilke gårder båten farer forbi. Et godt tips er å holde deg på dekk om været og forholdene tillater det.

Gården Førnes på Møsstrond passeres på vei til Mogen.

Odd kan opplyse at det er en liten endring i rutetidene i forhold til tidligere år.

I år vil «Fjellvåken II» legge fra kai ved Skinnarbu kl.09.30. Ikke kl.10 som før.

– Dette gjør vi for å få bedre tid i forhold til busstidene, forteller Odd.

Det er mulig å ta buss fra Rjukan og Åmot til kaia på Skinnarbu.

En annen ting som er nytt av året, er at Mogen turisthytte med vertskapet Kyle ODonoghue og Marthe Isaksen, holder åpent til 16.september. Det er DNT Telemark som eier hytta.

– De skal også ha åpent i høstferien fra 29.september til 7.oktober, opplyser Odd.

Mogen turisthytte ligger på en av de vakreste plassene på jord.

Det vil også bli høstcruise med M/B «Fjellvåken II» fra 3. til 16.september og fra 29.september til 7.oktober. Da reiser du inn til Mogen med den første båten klokka 09.30, spiser lunsj og middag på turisthytta, og har tid til en fin vandring i Mogens nærområder om du ønsker. Returen er klokka 11 påfølgende dag, og du avslutter høstcruiset med lunsj og besøk på Hardangervidda Nasjonalparksenter.

Det er viktig å ha plass på minnekortet og fulladet batteri når du reiser med «Fjellvåken».

Bestiller du høstcruise med «Fjellvåken», får du oppleve både Mogen turisthytte og Hardangervidda Nasjonalparksenter (bildet) på Skinnarbu.

Nå er det bare å begynne planleggingen av årets fjelltur. Om du ikke allerede har lagt planer, er en reise med M/B «Fjellvåken II» med påfølgende besøk og overnatting på Mogen turisthytte absolutt å anbefale.

Mogen er uten sammenligning en av mine favorittplasser i hele verden.

God tur!

M/B «Fjellvåken II» tar deg med på en reise gjennom et kulturlandskap uten sidestykke.

Årets avgangstider i høysesongen fra 22.juni til 2.september:

Fra Skinnarbu

Kl.09.30 og 13.00

Fra Mogen

Kl.11.10 og 15.00

I lavsesongen fra 3.-16.september og 29.september til 7.oktober er det kun én avgang fra Skinnarbu, og det er klokka 09.30. Returen går da fra Mogen klokka 11.10.

 

 

 

 

 

 

Kjøp aviser som satser på egne fotografer

Jeg kjøper aviser som satser på god fotojournalistikk.

Jeg kjøper aviser som ser nytten av å ha fotografer som kan dokumentere,

Jeg kjøper aviser som har fotografer som kan fortelle, formidle og forklare gjennom bildene sine.

Jeg kjøper aviser som har fotografer som kan engasjere, berøre, provosere og påvirke gjennom bildene sine.

Jeg kjøper ikke aviser som ikke tar pressefotografiet og fotojournalistikken på alvor. Enten med å ha egne fotografer eller å kjøpe inn god bildejournalistikk. For meg er ikke disse avisene relevante.

«Pressefotografiet. Kunsten å dokumentere» er en utstilling du kan se på Telemark Museum i Brekkeparken i Skien i sommer. Her henger Vardens fotografer opp gjennom årene.

I sommer er utstillingen «Pressefotografiet. Kunsten å dokumentere» å se i kjelleren på hovedhuset i Brekkeparken.

Telemark Museum skal ha all ære og ros for at de setter pressefotografiet på dagsorden.

Utstillingen består av bilder fra Vardens arkiv fra 1954. Det er bilder som forteller om en tid som var, og som av høy kvalitet dokumenterer hvordan det året var.

«Pressefotograf var et yrke mange bar med stolthet, men snart er hele yrkesgruppen borte.»

Dette skriver Telemark Museum om en yrkestittel jeg vet mange fortsatt er stolte av å bære. Men det er færre nå enn det var for bare få år siden.

Da jeg ble ansatt som fotograf i Varden i 2005, var vi en fotoavdeling bestående av fem fotografer. I dag er Fredrik Pedersen i Varden den eneste gjenværende fotografen i Telemark med fast ansettelse. Heldigvis, for Fredrik tar bedre bilder og utøver bedre fotojournalistikk i dag enn noensinne før. Fotojournalistikkens hans setter preg på Telemark, og bildene hans kommer til å stå som bunnsolid dokumentasjon fra årene vi lever i mange, mange år fremover.

Fredrik Pedersen er den eneste fast ansatte fotografen igjen i Telemark. Her står han i samtale med VGs Line Møller under åpningen av utstillingen i Brekkeparken.

Nye medievaner, ny teknologi og sviktende økonomi, mener Telemark Museum er noen av forklaringene på dagens situasjon for fotografer og fotojournalistikken. Jeg mener at gode bilder tatt av gode fotografer alltid bør og skal ha en plass i mediene. Uansett medievaner, teknologi og økonomi. For meg er gode bilder kjøps- og abonnementsutløsende.

Takk til alle aviser som ser verdien av å ha fotografer.

Avisene som ikke bare satser på journalister som løfter kameraet med venstrehånda og gjør en jobb de egentlig skyr som pest og kolera. Heldigvis finnes det unntak. Her i Telemark har både TA og Varden journalister som tar veldig gode bilder.

Takk til alle nyhetsledere og redaktører som lar fotografer selv velge og styre hvilke oppdrag de skal dekke i løpet av hektiske og krevende mediehverdager. Fotografen selv vet bedre enn noen andre hvor og på hvilke jobber han eller hun kan få de gode bildene. Ikke la journalister manglende vilje til å ta bildene selv styre hvordan en fotografs arbeidsdag blir.

Vardens sjefredaktør Tom Erik Thorsen (fra venstre) sammen med Fredrik Pedersen og de tidligere Vardenfotografene Reidar Peersen og Per-Eirik Hekkelstrand.

Jeg kommer til å fortsette å kjøpe VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Jeg skal fortsatt se den viktige jobben Bjørn Steinar Delebekk, Harald Henden, Helge Mikalsen, Line Møller, Stein Jarle Bjørge, Jan Thomas Espedal, Gunnar Bløndal og Aleksander Nordahl gjør for avisene sine. Få nevnt – ingen glemt.

Ta et valg. Kjøp en avis som satser på egne fotografer og god fotojournalistikk.

Utstillingen er i kjelleren på hovedhuset i Brekkeparken.

Dag Jenssen og Fredrik Pedersen, to dyktige fotografer med Telemark som arbeidsområde.

VGs Line Møller åpnet utstillingen i Brekkeparken og snakket blant annet om hverdagen som kvinnelig pressefotograf.