Forkullet ostesmørbrød og kruttsterk bålkaffe

Tidlig torsdag morgen gikk jeg ut døra hjemme med frokosten i sekken. Tre ostesmørbrød pakket inn i folie, som jeg skulle steke på bålet i skauen. To av blingsene smakte minst like godt som den fineste maten på den flotteste restaurant. Det siste ble så forkullet at jeg kastet det tilbake på bålet. Bålkaffen ble akkurat så kruttsterk som skikkelig bålkaffe skal være.

baalalala

Det fineste med denne turen, av mange ting, må være den korte avstanden fra der jeg bor. Fra jeg gikk ut døra hjemme til jeg hadde tent bålet på toppen av Røysåsen i bymarka i Porsgrunn, brukte jeg en halvtime. Poenget mitt er at du ikke trenger å reise så langt, for å nyte livet i skauen rundt et bål som varmer.

Jeg hadde ikke annet mål med turen enn at jeg skulle tenne et bål, koke kaffe og spise frokost ute. Ved Bjerketvedt står de første skiltene og blåmerkene som viser vei til bymarka i Porsgrunn. Først var jeg inne på tanken om å sette meg ned ved øvre Svinholtdammen, men da jeg gikk oppover åsen ble jeg fristet av skiltet som viste vei til Røysåsen. Der hadde jeg aldri vært før.

by1

Jeg forsto raskt at jeg valgte rett.

Tampongen brenner

Opp mot åsen var stien dekket av høstløv. Morgensola var i ferd med å stå opp, og de første solstrålene traff den kalde bakken. Det var seks minusgrader. Vel oppe sto allerede en bålplass med en stokk til å sitte på og ventet på meg. Utsikten mot Gjerpensdalen, de hvitkledde fjella, Hydro og kysten var fin å se. Det første jeg gjorde var å få fyr på bålet. Det beste trikset for å få fyr, lurer du på? Ta med en tampong. Bomullen tar lett fyr.

Raus dose

Heldigvis hadde jeg kledd meg godt. Men det tok ikke lang tid før flammene fra bålet begynte å varme. Jeg helte vann i kaffekjelen, og satt den til kok. Etterpå satt jeg meg ned på berget og så utover Grenland. Jeg er veldig glad for at jeg bor nettopp her, makan til muligheter vi har til å komme oss ut.

Det kokte i kjelen, jeg helte på en raus dose med kaffepulver og lot den stå å trekke. Så heiv jeg på et par nye kubber med ved på bålet.

Brent i kantene

Jeg raket litt av veden til siden med en pinne, og la folien med ostesmørbrødene i varmen. Dette gledet jeg meg til å spise, mat ute smaker alltid bra. Igjen satt jeg meg ned og så utover i alle himmelretninger.

forkullet

Jeg må ha ligget slik lenge, for plutselig kom jeg på ostesmørbrødet på bålet. Det var bare å kaste, det var helt forkullet. Det du ser på bildet her, er det neste. Også litt brent i kantene, men du verden så godt det smakte.

Slår et slag

Etterhvert måtte jeg pakke sammen. Hadde det vært opptil meg skulle jeg blitt i skauen hele denne deilige og kalde høstdagen, men jeg hadde ting å gjøre. I stedet for å ta korteste vei hjem, valgte jeg å gå ned til øvre Svinholtdammen. Så vakker som den var med rim i vegetasjonen, frosne nøkkeroser og et tynt, tynt lag med is på tjernet, har jeg aldri sett den før.

svinholtdammenovrevinter

Med denne lille teksten vil jeg slå et slag for kortreist friluftsliv. Den Norske Turistforening samarbeider med Miljødirektoratet om et prosjekt der målet er at alle nordmenn kun skal ha 500 meter å gå til sitt nærmeste turområde. Det er et fint mål å sette seg, og de aller fleste steder lar det seg gjennomføre.

God tur.

Det er Telemark.